På begynnelsen av 90-tallet var overgrep fortsatt veldig "nytt" og nesten litt eksotisk. Det var på den tiden at hvis en overgrepsutsatt var "uheldig" å fortelle sin historie til avisen, så ble de verste detaljene blåst opp og smurt utover førstesiden, for å selge mest mulig aviser. Uten tanke eller respekt for den som hadde … Fortsett Sirkusdirektøren
Jeg hadde ingen dekning på telefonen, ingen mennesker i nærheten, og båten kommer ikke før om ett døgn. Var jeg redd? Nei, ikke i det hele tatt. Jeg sendte ett "alt er Ok"-signal med spot’n, men det viste seg at det var ingen kontakt med satellitten heller mellom fjellene.
Hadde jeg hatt pels, hadde jeg ikke trengt pulk.
Jeg har vonde dager, noen litt mindre vonde, noen bedre, og noen svært få gode dager. Jeg er heller ikke flink til å vise hvordan jeg har det, og jeg klarer heller ikke alltid å uttrykke det. Ofte så skjønner jeg ikke helt selv hva som skjer, eller hvorfor. Hvorfor, akkurat nå liksom. Nå som … Fortsett Oslo-Lillehammer del 2
En vandring gjennom bygd og by. Etter en uke i Oslo var jeg veldig klar for å "hit the road" igjen. Denne gangen langs pilegrimsleden. 🚶🏼♀️🚶🏼♀️🚶🏼♀️ Det var tungt å komme i gang, kroppen kjentes tung og treig ut etter en uke med hvile. Men, det var godt å fortsette mot Trondheim! Første natta tilbragte … Fortsett Oslo-Lillehammer. Del 1
En liten oppsummering av første etappe av Norge på langs.
Etter at jeg gikk ut med at jeg skulle gå Norge på langs og litt av grunnen til at jeg gjør det så ble jeg kontaktet av en filmprodusent. Så etter flere samtaler, møter og nøye vurderinger bestemte jeg meg for å si ja til ett samarbeide. En ting som ikke alle vet, er at … Fortsett Turen blir dokumentarfilm.
Plutselig så løsner det litt i planleggingen. Sør-Norge er i grove trekk lagt inn på kart. Så første del blir Lindesnes, Setesdal, til Haukeli fjellstue. Derfra blir det å komme seg med buss til Oslo for å gå videre mot Trondheim langs pilegrimsleden. På veien får jeg venner som vil gå sammen med meg i … Fortsett Skritt for skritt kommer delene på plass.
-for mye "bagasje" å drasse på, og det enda FØR jeg har begynt å pakke sekken!
En umulig reise skritt for skritt? Åttende desember og mørketiden er i ferd med å lukke oss inn i en verden der åttetimers intervall på julelysene gir langt fra nok lys, og gir meg en følelse av å være i ett slags vakuum som på en måte er behagelig og på en annen måte alt … Fortsett Livet gjennom Norge På Langs
Sissel Anita 